Det hele startet med bruskasse og en pingvin som støttehjul. Nå spiller de begge på KIK’s A-lag. De er trenere for to av våre alderbestemte lag. Og førstkommende helg er begge i aksjon på hjemmebane når erkerivalen Lyderhorn fra Bergen kommer på besøk. Laget til duoen har allerede tre kamper bak seg i serien, og er det eneste uten tap. Det blir tøffe oppgjør for de to som har litt ulik fartstid i sine respektive ishockeykarrierer. For mens Iver begynte med stabbende hockey som fireåring, ble Ole «Bambi» på isen da han hadde nådd hele 16 år.

Innebandy? Nei, det er ikke kult. Prøv hockey, sa de to kompisene som bedrev verdens raskeste lagsport.Problemet var bare at Ole Hjemdahl Haugen allerede hadde startet tenårene. Dermed var han forbi den motoriske gullalderen for en ungdom, det vil si de årene en kropp er mest mottakelig for å lære bevegelsesmønstre.Riktignok hadde han utøvd mange idretter; motocross, karate og fotball, men å kaste seg inn i noe helt nytt? Turde han?

La oss kjøre en virtuell film i hodet vårt av Ole, 16, der han drar på seg skøytene, vakler ut på isen og hiver seg over et sjødyr, en sånn festlig figur småunger støtter seg til når de skal lære å gå på skøyter.

– Jo, jeg var Bambi på isen og ramla mye, tilstår Ole i dag. Men mestringsfølelsen kom snikende, snart vinket han sjødyret farvel og treiv ei hockeykølle, men ikke for å bruke den til spaserstokk. Etter bare to måneder debuterte han i kamp for U-16-laget. Ingen forvekslet ham med Zuccarello, men Ole øvde og øvde, gikk på alle lagets treninger og åpen ishall i helgene.

– Hvis du fortsetter å trene så hardt, er du på A-laget om fem-seks år, sa treneren hans. Det tok to år. Nå er Ole fast på KIK-mannskapet i tredje divisjon, der Iver Eide Hansen er lagkompis. Om Ole sier Iver:

-Tatt i betraktning at han begynte som 16-åring, er han imponerende god.

Om Iver sier Ole: – Han er svært god teknisk, har hockeyhode og et knallhardt skudd.

Så har da også sarpingen Iver et betydelig forsprang i treningsmengde. Fire år ung var pjokken da han sjanglet ut på isen i Sparta amfi og klamret seg til ei bruskasse for å vise at mennesket er en art som går oppreist, også på skøyter.I sin første kamp, som 7-8-åring, skulle Iver skyte så hardt han kunne. Han drar pucken bak seg og sender den av gårde så hardt råd var. I samme øyeblikk faller han på rumpa med skøytene rett til værs. Men pucken suste mellom beina på keeperen og i mål.

Ekte spartaner (medlem av Sparta) er Ivers far, og sønnen gikk i hans fotspor og skøyteskjær på fotballbanen og i hockeyhallen.Videregående unnagjorde Iver på toppidrettsgymnaset på Lillehammer, før han vendte tilbake til Sparta, spill på U-21-laget og trening med A-laget i Fjordkraftligaen. Men så ble unggutten innkalt militæret, og da han vendte hjem, kom korona-pandemien.Nå har jeg lyst til å bo et annet sted, tenkte østfoldingen, og dermed ble det å studere økonomi og administrasjon på Universitetet i Agder fra denne høsten av, ved siden av å styrke A-laget til KIK.

Målet er Ole og Iver enige om: Å spille laget oppover i divisjonene, og fra neste år gjerne ligge i toppen av andre. Egentlig hadde KIK klatret opp i den divisjonen, men spillerstallen var så forringet av korona, at det blir ett år til i tredje. Forhåpentligvis – det siste!

Hva er det viktigste en må ha for å bli god i hockey? Iver mener noe av det viktigste er talentet til å trene. Det har Ole, og han fikk sterke inntrykk i begynnelsen av karrieren. For eksempel da han forberedte sin første takling, etter å ha sett seg ut en av de minste på A-laget. Idet lagkameraten kommer farende, gjør Ole seg klar til å sette inn støtet. Så skjer det: Ole får en lei følelse av noen kjører tvers igjennom ham og han mister pusten. Heldigvis fant han den igjen.

Kampstart lørdag kl. 18.00 og søndag kl. 10.30

Tekst og foto: KIK Redaksjonen