Jonathan McKay(34) er ansatt som ny daglig leder i KIK Lions.

 – Det finnes rom for et enda bedre ishockeytilbud  mellom Stavanger og Skien. Kristiansand ligger utmerket til. Derfor ser jeg frem til å kunne videreutvikle byens største ishockeyklubb, sier den nytilsatte canadieren. Han  møtte Lise fra Flekkerøya, hun nå også med etternavnet McKay, på et universitet i staten Idaho i USA. Etter et halvt års prøveopphold i Kristiansand, besluttet de senere å forlate Nord-Amerika for godt. For to år siden bosatte de seg i Vågsbygd.

Jonathan har tidligere vært ansatt i halv stilling i Kristiansand Ishockeyklubb – med hovedansvar for utvikling og oppfølging av våre minste spillere. Han har bred erfaring i denne idretten blant annet fra sitt hjemland der ishockey er nærmest som religion å regne. De siste sesongene har Jonathan blant annet vært med på  KIK´s populære skøyte- og hockeyskole. Det var i et tilsvarende opplegg under oppveksten i Canada at han tok sine første famlende skøytetak, bare fire år gammel. I det lille tettstedet Dryden, med rundt 7.000 innbyggere på det meste, er det to innendørs (den ene med 2.000 sitteplasser) og tre utendørs hockeybaner. Men i rundt tre-fire uker etter hvert årsskifte ligger de utvendige isflatene urørt.

– Med over minus 40, som det pleier å være på den tiden, må vi være inne. Men når det begynte å nærme seg minus 30, var det på med gode klær og ut på hockeybanen, humrer Jonathan.

I Dryden er det ikke noen klubb. Det er vanlig på dette nivået i Canada. Aktiviteten sorterer direkte under kretsen som håndplukker et styre som har store deler av ansvaret for aktiviteten. Det er i Dryden i snitt 6-10 lag med hockeyspillere i hver årsklasse. Bare 13 år gammel forlot imidlertid Jonathan det trygge hjemmet og flyttet nesten 1.000 kilometer unna til et spesialgymnas for hockeyspillere. Han hadde da skiftet fra uteplass på banen til oppgaven som burvokter. Senere i livet ble det studier i Idaho. Småjobber her og der. Han ble  «coach» for andre «goalies» med flere. Karrieren fikk imidlertid en brå slutt etter en litt uheldig svevetur på fotballbanen. Men nå er han tilbake i ishockeymiljøet igjen.

– Var litt spent da vi flyttet til Norge og Sørlandet: Nettverk, språk og mer. KIK var imidlertid et godt sted, ikke bare i starten men også senere. Inkluderende. Et miljø jeg virkelig trives i, avslutter han.

Tekst/foto:  Jan Harald Rismyhr